- Barn og unges psykiske helse må prioriteres i statsbudsjettet!
Handlingsrommet blir stramt fremover, og politikere må prioritere i stadig større grad. Samtidig har vi en generasjon ekstremt pliktoppfyllende ungdommer. De er gode på skolen, i idrett, er mer hjemme og gjør mindre opprør enn generasjonene før dem. Samtidig opplever de et ekstremt press på å lykkes. Å være normal er ikke lengre godt nok. For noen blir presset for stort, og flere opplever å få angstanfall, bli deprimert eller tenker at ingen ville brydd seg om man forsvant. Psykiske lidelser er ikke noe som står skrevet i panna på folk, og blant mange er det tabubelagt. Det gjør også at det er vanskelig å fange opp folk som sliter.
I mange debatter om psykisk helse ender vi opp med å diskutere helsesøsterdekning. Helsesøsterdekning er viktig og avgjørende for å sikre at elever har noen å snakke med der de er, når de trenger det. Det er et lavterskeltilbud som kan fange opp mange og sikre hjelp før det blir alvorlig.
Hjelp til unge som sliter psykisk handler likevel om mer enn helsesøsterdekning. Det handler om at psykologkompetansen i kommunene må styrkes slik at unge som sliter raskt kan få tilbud om behandling. At man ikke må vente mange måneder i kø og at man kan fortsette behandling om tilbudet man har fått ikke har ønsket effekt uten å måtte stille seg bakerst i køen igjen. At alle kommuner må definere hvem som har det overordnede ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge, slik at man ikke faller mellom flere stoler. At det sørges for medikamentfrie tilbud der det er mest hensiktsmessig, og flere heldøgns plasser.
Når det blir stramt i budsjettene og det blir vanskeligere å prioritere, må ikke barn og unge som sliter falle utenfor fordi de ikke roper like høyt som andre. Hvis vi skal greie å finansiere store løft for fremtiden må vi ha en frisk ungdomsgenerasjon. Derfor må dette være en av hovedprioriteringene i budsjettet.
I dag er det verdensdagen for psykisk helse. Det er bra at vi har en slik dag som kan minne oss på at ikke alt syns, men at det ikke betyr at man må glemme det. At vi som medmennesker må ta oss tid til å se hverandre og sette pris på hverandre. At man er god nok akkurat slik man er.
Everyone you meet is
fighting a battle you
know nothing about.
Be kind. Always.