Ansvars- pulverisering gir ikke god bistandspolitikk



 

Til tross for at bistandsbudsjettet har doblet seg på 10 år, har forvaltningsapparatet blitt stående på stedet hvil. Uten en egen utviklingsminister har ansvaret blitt pulverisert og dagens bistandspolitikk preges av kortsiktige, sprikende og urealistiske mål som ikke forvaltes og følges opp på en god nok måte. Resultatet blir dårligere bistand som ikke treffer på målet: hjelpe flest mulig mennesker ut av fattigdom på lang sikt.

Grunnlaget for norsk bistandsdebatt må være at hjelpen Norge gir skal være effektiv og hjelpe flest mulig. Det er interessant å debattere hvordan bistanden forvaltes, hvilke områder som skal prioriteres, og hvor norsk bistand er mest effektiv. Istedenfor har den blåblå regjeringens kuttpolitikk på bistandsfeltet har ført til at debatten de siste årene stort sett har handlet om hvorvidt vi skal ha et mål om at 1 prosent av Norges BNI skal gå til bistand. Et slikt mål er viktig fordi det sikrer en økning i bistanden i takt med utviklingen i norsk økonomi. Et rikt land som Norge bør prioritere å bidra til utvikling og fattigdomsbekjempelse i andre land. Dette har på en urovekkende måte tatt bort fokuset på hvordan norsk bistand skal forvaltes.

Målene som settes være realistiske og langsiktige

Penger brukt lite effektivt, er penger som kunne vært brukt på å hjelpe flere mennesker. For å oppnå effektivitet må målene som settes være realistiske og langsiktige. Dagens krav til hva den norske bistanden skal gi fører til et kortsiktig resultatjag som ikke nødvendigvis fører til relevant og effektiv bistand som mottakerne kan dra nytte av. Et slikt resultatsjag kan også føre til at bistandsorganisasjoner bare gjennomfører de enkleste tiltakene som gir resultater etter kort tid. Selv om dette kan virke effektivt på kort sikt, mener jeg at noe av Norsk bistand skal være risikokapital. I noen tilfeller kan det være riktig å påta seg risiko når den potensielle gevinsten kan være stor. Dagens kortsiktige resultatkrav hindrer bistandsorganisasjonene fra å tørre å ta på seg de risikable oppgavene, noe som kan hindre langsiktig utvikling.

Å se resultater av bistanden er helt nødvendig for at den skal ha legitimitet. Derfor er det viktig å minne om at målet om halvering av fattigdom ble oppfylt før tiden. I utviklingsland begynner nå ni av ti barn på skole og jenter får mye oftere skolegang enn tidligere. Studier viser at bistanden også er mer effektiv nå enn den var før. Selv om bistanden virker, er bistand alene selvfølgelig ikke svar på alle spørsmål om hvordan vi kan hjelpe flere mennesker ut av fattigdom. Bistand betyr lite for et lands økonomiske utvikling tatt alle faktorer i betraktning. Store deler av bistanden har heller ikke økonomisk utvikling som mål, og da blir det lite relevant å bruke dette som målestokk for hvor godt bistanden fungerer.

Resultatene må måles over lengre tid

Bistanden trenger å koordineres på en bedre og mer helhetlig måte, der forskningen rundt hva som gir god utvikling på lang sikt skal være styrende. Det trengs en endring av kontrolleringspraksisen av prosjekter der de helhetlige resultatene måles over lengere tid i stedet for detaljer og enkelttiltak fra år til år. Et effektivt forvaltningsapparat er helt avgjørende for at bistanden skal bli så god som mulig og må derfor styrkes i takt med budsjettet, ikke svekkes. I dag styres bistanden i stor grad av hva den enkelte regjering mener er viktig, og prioriteringer av ulike områder kan skifte ut fra hvem som sitter i sjefsstolen. De politiske målene som blir vedtatt har heller ingen klare strategier for hvordan arbeidet skal gjennomføres. 

Jeg trodde lenge at Børge Brende med sin bakgrunn ville sørge for en offensiv utviklingspolitikk, men resultatet har blitt ansvarspulverisering og lite forutsigbarhet. Ansvaret for norsk bistand og utviklingspolitikk må legges til politisk ledelse. Til en statsråd som har utviklingslandene og fattigdomsbekjempelse som utgangspunkt for politiske prioriteringer på utviklingsfeltet. Da vil vi få bedre styring av utviklingspolitikken og kunne utvikle langsiktige og helhetlige strategier og mål for bistanden. Det vil gi mer effektiv bistand og kunne hjelpe flere mennesker på lang sikt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits