hits

Barn og unges psykiske helse m prioriteres!

- Barn og unges psykiske helse m prioriteres i statsbudsjettet!

Handlingsrommet blir stramt fremover, og politikere m prioritere i stadig strre grad. Samtidig har vi en generasjon ekstremt pliktoppfyllende ungdommer. De er gode p skolen, i idrett, er mer hjemme og gjr mindre opprr enn generasjonene fr dem. Samtidig opplever de et ekstremt press p lykkes. vre normal er ikke lengre godt nok. For noen blir presset for stort, og flere opplever f angstanfall, bli deprimert eller tenker at ingen ville brydd seg om man forsvant. Psykiske lidelser er ikke noe som str skrevet i panna p folk, og blant mange er det tabubelagt. Det gjr ogs at det er vanskelig fange opp folk som sliter.

I mange debatter om psykisk helse ender vi opp med diskutere helsessterdekning. Helsessterdekning er viktig og avgjrende for sikre at elever har noen snakke med der de er, nr de trenger det. Det er et lavterskeltilbud som kan fange opp mange og sikre hjelp fr det blir alvorlig.

Hjelp til unge som sliter psykisk handler likevel om mer enn helsessterdekning. Det handler om at psykologkompetansen i kommunene m styrkes slik at unge som sliter raskt kan f tilbud om behandling. At man ikke m vente mange mneder i k og at man kan fortsette behandling om tilbudet man har ftt ikke har nsket effekt uten mtte stille seg bakerst i ken igjen. At alle kommuner m definere hvem som har det overordnede ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge, slik at man ikke faller mellom flere stoler. At det srges for medikamentfrie tilbud der det er mest hensiktsmessig, og flere heldgns plasser.

Nr det blir stramt i budsjettene og det blir vanskeligere prioritere, m ikke barn og unge som sliter falle utenfor fordi de ikke roper like hyt som andre. Hvis vi skal greie finansiere store lft for fremtiden m vi ha en frisk ungdomsgenerasjon. Derfor m dette vre en av hovedprioriteringene i budsjettet.

I dag er det verdensdagen for psykisk helse. Det er bra at vi har en slik dag som kan minne oss p at ikke alt syns, men at det ikke betyr at man m glemme det. At vi som medmennesker m ta oss tid til se hverandre og sette pris p hverandre. At man er god nok akkurat slik man er.

 

Everyone you meet is

fighting a battle you

know nothing about.

Be kind. Always.

Den ostore verdidebatten

Ja, det er mye som er "typisk norsk". Jeg mener at det er den kristne og humanistiske kulturarven som er grunnlaget for de norske verdiene. Menneskerettighetene danner grunnlaget for alle rettigheter i samfunnet, vi har tillit og respekterer hverandre, det er frihet hos sm og store fellesskap, og vi bryr oss om hverandre. Nei, jeg syns ikke kvikklunsj eller vafler er det viktigste.

Jeg mener trosfriheten som en grunnleggende norsk verdi trues ved kutte sttte til trossamfunn eller innfre forbud mot religise symboler. Norge har gtt en lang vei og jobbet hardt for sikre reell trosfrihet i samfunnet vrt, men betyr det at vi skal vre helt livssynsnytrale? Jeg syns mye heller at fokuset burde vre p bli et livssynspent samfunn. Troen vr, uansett hva den bestr av, er en stor del av mennesket uansett hvordan vi vrir og vender p det. Vi m la alle i vrt samfunn f utfolde seg, vre et helt menneske. For hva er vi hvis alt skal vre nytralt? Det er da jeg frykter at ?de norske verdiene? fordufter fortere enn man kan si ski-VM.

Jeg mener tilliten og respekten mellom mennesker trues av politisk fryktretorikk. Hvis politikere kommuniserer at vi ikke kan stole p naboen, br sjekke hvilket land de drar p ferie til og rapportere tilbake til UDI om vi tror de kanskje er p ferie i hjemlandet. Hvilket samfunn fr vi da? Politikeres jobb er komme med lsninger, politikeres jobb er ha kontroll. P grensene vre, at politiet fr nok ressurser til etterforske og fengsle kriminelle, at barna lrer det de skal i skolen. Det bidrar til styrke tilliten mellom folk, og mellom folk og politikere.

Og jeg mener sm fellesskap trues av statlig overstyring. Som nr politikere vil fjerne kontantsttten, fordi de tror de selv vet bedre enn landets familier hvilke behov de har. Eller nr frivillige organisasjoner risikerer f redusert sttte fordi flertallet i stortinget er uenige med organisasjonen i enkelte saker. Eller nr politikere ikke nsker frivillige ideelle eller private aktrer velkommen som et supplement til offentlige tjenester.

Samtidig mener jeg norske verdier og felles referansepunkt blir til i utvikling. Vi lever i en mer globalisert og digitalisert verden enn noen gang. Det gir oss mange muligheter. Det er alltid viktig kjenne til sine rtter og historie, men at man samtidig ikke er redd for utvikling.

Vi som bor i Norge er alle en del av det norske fellesskapet, selv om vi har ulik bakgrunn, interesser og egenskaper. Det norske samfunnet er og skal vre mangfoldig, og alle skal vre inkludert.

Det er vi som er del av det norske samfunnet som bestemmer utviklingen og hvordan vi nsker at den skal vre. Verdidebatten handler derfor ikke om brunost, barne-TV eller svmmeundervisning. Verdidebatten br handle om hvilket verdigrunnlag vi skal bygge det norske samfunnet p, og hvordan dette skal prege de politiske tiltakene. Jeg mener det er viktig at samfunnet og samfunnets utvikling bygger p verdier, og ikke rundt hva som er mest konomisk lnnsomt eller effektivt. Da m det ogs f konsekvenser for politikken. 

Identitet og verdier er viktig for alle mennesker. Jeg mener det er positivt at vi i valget faktisk diskuterer hvilket samfunn vi skal ha, og hvordan ulike politiske forslag kan fre oss til eller vekk fra det samfunnet.  Eksempelvis nsker vi et samfunn der vi tar ansvar for vre medmennesker ogs internasjonalt, eller et samfunn der vi har nok med oss selv? nsker man at alle skal presses inn i den offentlige skolen, eller skal det vre mulig velge noe annet dersom man nsker det? nsker man at familier skal f mulighet til vre litt lenger hjemme med barnet nr det er ett r, eller skal alle barn inn i barnehage? Skal vi ha et mangfold av frivillige organisasjoner, eller kun de som til enhver tid er politisk enig med flertallet p stortinget? Skal Norge bidra til redusere klimautslippene, eller skal vi late som klimaendringene ikke er menneskeskapte?

Jeg mener de beste verdiene bygge samfunnet p er nestekjrlighet, menneskeverd og forvalteransvar. Derfor blir svarene mine p disse sprsmlene ganske klart. Vi m ta vr del av ansvaret internasjonalt. Vi m sikre mangfold og valgfrihet for familiene og enkeltmennesker. Vi m redusere klimautslippene.

For meg er disse sprsmlene viktig, og det tror jeg gjelder flere - fordi det er fremtiden vr, vrt felles samfunn, vre verdier det er snakk om.

Barndom betyr alt

Jeg husker tilbake til da snen endelig hadde forsvunnet og gatene endelig var feid. Mine to eldre brdre tok raskt frem skateboard og rulleskyter. Sammen med de andre barna i omrdet bygde de hopp av bruskasser og vde p nye triks i gaten utenfor huset. 

Endelig hadde ogs jeg ftt rulleskyter, og selv om jeg var yngre enn de fleste andre barna tok brdrene mine meg med. De kledde meg opp i sine skateklr og lot meg g i veien for dem og prve hoppene de hadde laget.

Vi barna i omrdet ble godt kjent. De eldste lrte bort triks og tips til de yngste, og vi heiet hverandre frem. Det var viktig f lov til vre med. 

65,5 millioner mennesker er p flukt i verden. Halvparten av dem er barn. P grunn av krig og konflikt m de flykte fra hjemmene sine, og fra vennene de har i gaten. De fr ikke g p skole og de blir fratatt opplevelser og minner som de jeg har fra oppveksten. Barn betyr alt. En god barndom varer livet ut, og ingen barn fortjener f sin barndom satt p vent.

Derfor ber jeg norske politikere srge for at barna fr den beskyttelsen de har krav p, under selve flukten og nr de kommer til Norge. For barn p flukt er frst og fremst barn. Ingen barn skal f barndommen sin satt p vent! #BarndomBetyrAlt

 



 

Alt er LOVE

Gjesteinnlegg av: 

Jarle Aarbakke Tollaksen, politisk nestleder KrFU

Mens regnbueflagget vaier fritt i Oslo utenfor butikker, utsteder, offentlige bygninger og p byens trikker, er det lett glemme at mange fortsatt betaler en altfor hy pris for st frem med sin seksuelle orientering. Selv om tankene ofte gr til Russland, Tsjetsjenia, Saudi-Arabia eller andre land nr vi prater om trakassering av homofile, er det ogs mange LHBTI-personer her hjemme i vrt eget land som mter fordmmelse, mobbing, trakassering og hatkriminalitet p grunn av sin seksuelle orientering. Rommet for leve ut sin identitet er dessverre ikke like stort alle steder. Rausheten og penheten regnbueflaggene i bybildet vitner om gjr seg dessverre ikke gjeldene i alle miljet.

I mange konservative religise miljer - bde kristne, muslimske og andre - mter LHBTI-personer ofte krav om "ikke leve ut" sin seksuelle orientering. I mange bygder og smsteder rundt om i landet gjr frykten for skille seg ut og for f kommentarer som "jvla homo" slengt etter seg p skolen, p gaten eller i butikken at mange forblir inni skapet. Og selv i pne, liberale milj mter mange skeive krav om ikke vre "for homo". Dette er med p  gjre det vanskeligere  st frem med sin seksuelle orientering.

I dag kommer KrFU til g i Pride-paraden under FRIs banner, "Vi gr for alle som ikke kan eller tr". Vi vil g for alle de som vokser opp i religise milj og som ikke tr komme ut av skapet. Vi vil g for alle de som er bor i bygder og smsteder og som i frykt for skille seg ut fra mengden ikke tr st frem. Vi vil g for alle de som opplever press fra venner, familie, omgangskrets eller andre og som ikke tr bryte med etablerte forventninger knyttet til familie, samliv og barn. Vi vil g for alle de som i frykt for mobbing, trakassering og hatkriminalitet ikke kan eller tr st frem med sin seksuelle orientering.

Vi gr ogs i paraden for omfavne og hylle alle de som har trosset hindringer p veien mot fulle og like rettigheter. For  omfavne og hylle alle som har brutt med forventningene og tatt et annerledes og modig valg. For  omfavne og hylle penheten, rausheten og mangfoldet.

Jeg gleder meg til g i paraden i dag for alle de som ikke kan eller tr st frem med sin seksuelle orientering. Jeg gleder meg til g i paraden for omfavne og hylle alle som har gtt foran i kampen for et pent, raust og mangfoldig samfunn.

ALT ER LOVE ❤️💛💚💙💜



 

Vrt felles ansvar

Over hele verden er det mennesker som legger p flukt fra land hvor det ikke lenger er trygt leve i. Grunnene er forskjellige, men behovet er det samme, de trenger trygghet. Mennesker som legger p flukt er ikke ute etter delegge, svekke eller stjele noe bort fra oss. Det eneste de nsker oppn er trygghet, forutsigbarhet og en sikkerhet om at neste dag vil bli bedre. 

I dag slapp Flyktninghjelpen sitt regnskap for 2017, i denne rapporten ser vi at per dags dato er det 65,6 millioner flyktninger i verden. Tallet gjelder bde internflyktninger og dem som drar over landegrensen for komme i trygghet. Historisk mange mennesker er p flukt og antallet flyktninger ker for femte ret p rad.

Lsningen p flyktningsituasjonen i verden kan ikke lses av Norge alene, eller ved kun ett tiltak. Konfliktlsing er det mest avgjrende for redusere antallet mennesker p flukt. Dette m det jobbes langsiktig med, men det tar ogs lang tid. Likevel kan Norge gjre mye for mennesker som er p flukt og bidra til at Europa tar et strre ansvar. 

Norske politikere nsker dysse ned debatten om flyktningpolitikk, er det fordi Norge har lave ankomsttall og da trenger vi ikke bry oss? I en tid der Norge har rekordlave ankomsttall, og det nrmest er umulig komme seg til Norge p egenhnd, har vi kapasitet til ta imot langt flere kvoteflyktninger og flyktninger gjennom relokaliseringsprogrammet til EU. FrP som i alle r har snakket om at de vil ta imot kvoteflyktninger fremfor asylskere burde n sttt fremst i ken for ta imot flere kvoteflyktninger.

1,2 millioner mennesker str i k som kvoteflyktninger, men verdens land har til sammen bare 92 000 plasser for kvoteflyktninger. Kapasiteten i Hellas og Italia er sprengt p grunn av hye ankomsttall, men enkelte land i Europa nekter ta imot flyktninger. Istedenfor g i front i instramningskonkurransen som Norge har vrt p vei inn i, m vi g i front for et bedre samarbeid i Europa. En fordeling av flyktningene som kommer til Italia og Hellas er avgjrende for f p plass et fungerende asylsystem i landene som i realiteten er vr og Europas yttergrense. 

Det er 65,6 millioner mennesker p flukt og den norske debatten burde handlet om hvordan vi internasjonalt skal bidra til hjelpe. Vi m ke den humanitre bistanden til utdanning og sysselsetting i nromrdene, vi m slutte returnere mennesker til uverdige forhold i Hellas og Italia, og vi m ke antallet kvoteflyktninger. Dette vil vise at Norge tar ansvar, og at andre land m gjre det samme.

 

Var du snn som meg 

Snn som s en annen veg 

Hvis det var du som sto

Og jeg som halte og dro 

For slippe inn bli hos deg 

 

Var du en av dem 

Som mente allting var en drm 

Hvis det var storm og flom

Og det var jeg som kom 

Og du slapp taket i det du ropte "svm" 

 

Hvis det var det her jeg sa 

Jeg hadde rmt ifra 

Og jeg frst hadde finni frem 

S bare jages jeg hjem igjen 

 

Hrte du meg frst

Nr jeg var sulten, redd og trst 

Og det var tungt g 

Du sa du hadde gtt her du og 

Her som natta synes aller strst

 

Jeg hadde rmt ifra 

Og jeg frsh hadde finni frem 

S bare jages jeg hjem igjen 

 

Var du snn som meg 

Snn som s en annnen veg 

Hvis det var du som sto 

Og jeg som halte og dro 

For slippe inn og bli hos deg 

For slippe inn bli 

Hos deg

 

Nouradinns vise av Trygve Skaug

 

Politikerne trekker stigen opp etter seg





Frem til n har vi vrt i en helt spesiell situasjon. Vi har hatt store inntekter og har hvert r kunne ke de offentlige utgiftene. Vi har hatt gode generse velferdsordninger. Nr nye utfordringer har oppsttt har svaret ofte vrt bevilge mer penger.

Den tiden er forbi. Vi har visst det lenge, men likevel har det vrt liten vilje til gjre noe. Om under 15 r kommer utgiftene vre til oversige inntektene. I 2060 vil vi mangle 150 milliarder kroner p budsjettet.  I 1950 var det mer enn syv i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 kan forvente oss om lag to yrkesaktive per pensjonist.

Dette er vr utfordring. Vi m omstille konomien vr for at vi skal ha et brekraftig velferdssamfunn i fremtiden. Hvis vre barn ogs skal kunne vokse opp i verdens lykkeligste land, m noe gjres.

Svaret kan ikke kun vre effektivisering og teknologiutvikling, selv om dette vil bety en enorm forskjell. Vi m ogs se p dagens velferdsordninger. Hvordan kan dagens ordninger bli bedre, og hvordan kan vi i strre grad treffe dem som trenger det mest?

Et godt eksempel er barnetrygden. Alle familier fr utbetalt ca. 1000 kroner i mneden per barn. Totalt betaler staten ut om lag 15 milliarder kroner i barnetrygd. For noen er dette en helt ndvendig utbetaling for f endene til mtes. Men nesten halvparten av norske foreldre spares hele belpet opp til barna blir 18 r.

 

Mitt sprsml er flgende:

Nr vi vet at rundt 100 000 barn i Norge lever i fattigdom. De fr kanskje ikke feire bursdag fordi foreldrene ikke har rd. Nr resten av klassen reiser p tur, blir de hjemme fordi de ikke har sjans til betale egenandelen. Mens andre gr p fotballtrening gr de hjem, fordi fritidsaktivitetene er alt for dyre.

Er det da riktig at vi setter inn 7,5 milliarder kroner inn p sparekontoen til familier med god inntekt?

Jeg mener dette er helt feil prioritering. Noen tar til orde for doble barnetrygden for alle, men hva vil det fre til? Ja, de som har minst vil f mer. Men det vil ogs de som har mest. Nr vi m prioritere kan ikke alle f alt, og staten kan ikke subsidiere sparing. Derfor mener jeg barnetrygden br skattlegges. Det betyr at alle vil f likt belp, men de som tjener mest m skatte av barnetrygden og dermed sitter igjen med et litt mindre belp enn i dag. Tilsvarende vil de som har minst f en mye hyere barnetrygd enn i dag. Det vil gjre at frre barn vil leve i fattigdom og forskjellene vil bli mindre.

Et annet eksempel er BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) der man fr skattefradrag for spare penger til bolig. En ordning mange unge benytter seg av, som koster staten ca en milliard i ret. Alts gir staten en liten bonus til dem som er flinke med spare. BSU-kontoen kan spares i til du er 35 (Er man fortsatt ungdom nr man er 35?), da m pengene brukes til finansiere kjp av bolig eller betale ned p ln. Ordningen premierer barn av velstende familier, bidrar til hyere boligpriser, samtidig som ordningen ikke bidrar til hjelpe dem som trenger det mest inn p boligmarkedet. Jeg mener sparebetingelsene i BSU-ordningen er god, elementet med at man ikke kan ta ut pengene nr ret er gtt gir unge god disiplin til spare. Men staten har bedre ting bruke penger p en gi dem som sparer en bonus p toppen.

Et siste eksempel er sykelnnsordningen. Vi har verdens beste sykelnnsordning, der man fr utbetalt full lnn om man er syk.

Ikke bruk opp pengene som skal g til neste generasjon. Vi m prioritere. Og vi skal prioritere nettopp for at ordningene vi har skal hjelpe dem som trenger det mest. Velferdsordninger skal ikke bidra til ke sosiale forskjeller ? men utjevne forskjeller.

Ansvars- pulverisering gir ikke god bistandspolitikk



 

Til tross for at bistandsbudsjettet har doblet seg p 10 r, har forvaltningsapparatet blitt stende p stedet hvil. Uten en egen utviklingsminister har ansvaret blitt pulverisert og dagens bistandspolitikk preges av kortsiktige, sprikende og urealistiske ml som ikke forvaltes og flges opp p en god nok mte. Resultatet blir drligere bistand som ikke treffer p mlet: hjelpe flest mulig mennesker ut av fattigdom p lang sikt.

Grunnlaget for norsk bistandsdebatt m vre at hjelpen Norge gir skal vre effektiv og hjelpe flest mulig. Det er interessant debattere hvordan bistanden forvaltes, hvilke omrder som skal prioriteres, og hvor norsk bistand er mest effektiv. Istedenfor har den blbl regjeringens kuttpolitikk p bistandsfeltet har frt til at debatten de siste rene stort sett har handlet om hvorvidt vi skal ha et ml om at 1 prosent av Norges BNI skal g til bistand. Et slikt ml er viktig fordi det sikrer en kning i bistanden i takt med utviklingen i norsk konomi. Et rikt land som Norge br prioritere bidra til utvikling og fattigdomsbekjempelse i andre land. Dette har p en urovekkende mte tatt bort fokuset p hvordan norsk bistand skal forvaltes.

Mlene som settes vre realistiske og langsiktige

Penger brukt lite effektivt, er penger som kunne vrt brukt p hjelpe flere mennesker. For oppn effektivitet m mlene som settes vre realistiske og langsiktige. Dagens krav til hva den norske bistanden skal gi frer til et kortsiktig resultatjag som ikke ndvendigvis frer til relevant og effektiv bistand som mottakerne kan dra nytte av. Et slikt resultatsjag kan ogs fre til at bistandsorganisasjoner bare gjennomfrer de enkleste tiltakene som gir resultater etter kort tid. Selv om dette kan virke effektivt p kort sikt, mener jeg at noe av Norsk bistand skal vre risikokapital. I noen tilfeller kan det vre riktig pta seg risiko nr den potensielle gevinsten kan vre stor. Dagens kortsiktige resultatkrav hindrer bistandsorganisasjonene fra trre ta p seg de risikable oppgavene, noe som kan hindre langsiktig utvikling.

se resultater av bistanden er helt ndvendig for at den skal ha legitimitet. Derfor er det viktig minne om at mlet om halvering av fattigdom ble oppfylt fr tiden. I utviklingsland begynner n ni av ti barn p skole og jenter fr mye oftere skolegang enn tidligere. Studier viser at bistanden ogs er mer effektiv n enn den var fr. Selv om bistanden virker, er bistand alene selvflgelig ikke svar p alle sprsml om hvordan vi kan hjelpe flere mennesker ut av fattigdom. Bistand betyr lite for et lands konomiske utvikling tatt alle faktorer i betraktning. Store deler av bistanden har heller ikke konomisk utvikling som ml, og da blir det lite relevant bruke dette som mlestokk for hvor godt bistanden fungerer.

Resultatene m mles over lengre tid

Bistanden trenger koordineres p en bedre og mer helhetlig mte, der forskningen rundt hva som gir god utvikling p lang sikt skal vre styrende. Det trengs en endring av kontrolleringspraksisen av prosjekter der de helhetlige resultatene mles over lengere tid i stedet for detaljer og enkelttiltak fra r til r. Et effektivt forvaltningsapparat er helt avgjrende for at bistanden skal bli s god som mulig og m derfor styrkes i takt med budsjettet, ikke svekkes. I dag styres bistanden i stor grad av hva den enkelte regjering mener er viktig, og prioriteringer av ulike omrder kan skifte ut fra hvem som sitter i sjefsstolen. De politiske mlene som blir vedtatt har heller ingen klare strategier for hvordan arbeidet skal gjennomfres. 

Jeg trodde lenge at Brge Brende med sin bakgrunn ville srge for en offensiv utviklingspolitikk, men resultatet har blitt ansvarspulverisering og lite forutsigbarhet. Ansvaret for norsk bistand og utviklingspolitikk m legges til politisk ledelse. Til en statsrd som har utviklingslandene og fattigdomsbekjempelse som utgangspunkt for politiske prioriteringer p utviklingsfeltet. Da vil vi f bedre styring av utviklingspolitikken og kunne utvikle langsiktige og helhetlige strategier og ml for bistanden. Det vil gi mer effektiv bistand og kunne hjelpe flere mennesker p lang sikt.

Det skal vre lov feile





Vi lever i et prestasjonssamfunn. Vi vet hvordan det er, vi kjenner det p kroppen hver dag, i ulik grad. Flelsen av ikke strekke til, ikke vre god nok er utrolig vondt. Fra vi er sm blir vi fortalt at vi kan bli akkurat det vi vil, at vi kan gjre akkurat det vi vil. Det er riktig at vi har utrolig mange muligheter, men det legger ogs et vanvittig stort press p at vi alle skal lykkes. Det gjr vi ikke alltid, og for mange blir presset alt for stort.

 

En av fem som faller ut av videregende sliter psykisk, og noen fr langvarige psykiske lidelser. Dette er et samfunnsproblem som ker i rekordfart. Vi er p et bristepunkt der unge doper seg for prestere, eller presterer s mye at de blir syke. Prestasjonsjaget unge opplever har gtt under radaren for politikerne alt for lenge.

Det er foresltt bde flere helsesstre og psykologer. Dette er bra, for dem som sliter trenger hjelp nr de har behov for det, ikke komme til en lukket dr.

Samtidig m vi sprre oss selv hva som er grunnen til at s mange unge opplever et prestasjonsjag. Vi m se helhetlig p hva som skaper presset, og vi trenger flere gode tiltak p bordet for hvordan dette kan motvirkes. Derfor mener jeg det er p tide med en utredning som ser p hvordan prestasjonspresset kan motvirkes fra man er barn til man er student.

Det er lov til feile. Det er lov til ha det vondt. Vi kan ikke mestre alt. Det er likevel ikke alltid dette er budskapet som gis barn og unge.

Politikere er ansvarlige for hva slags samfunn vi skaper. Men politikere kan kun lage lover, rammer for hvordan samfunnet skal fungere. Det er vi som medmennesker, som venner, familie, kjrester kan gjre ? har enda strre betydning. Hva vi legger vekt p, hvordan vi stiller opp for hverandre nr livet ikke er helt p topp, hvordan vi bryr oss om andre mennesker ? det er det som skaper det samfunnet vi nsker oss. Et samfunn med menneskeverd i sentrum.